Savn...

Helt utrolig nok savner jeg gjengen og helga... det er egentlig ganske trist uten dem..
Men i dag, etter jeg hadde vært å fôret min havregamp berta. Møte jeg på Helga, hun og louise hadde vært på istid3.

Jeg syklet pent og rolig bort over veien, helt til jeg hørte en bil tute bak meg. jeg fikk en rar følelse i hele kroppen. bilmotoren hørtes veldig kjent ut, som bilen til helga. jeg tittet over min skulder, og jeg hadde rett det var henne.

Jeg smilte pent, helt til jeg så blikket hennes, det var skikkelig skummel... ! jeg hørte hun gasset på og sikket mot meg. jeg syklet alt jeg kunne, men kjente bil dyttet borti min sykkel og jeg mistet balansen. svingte rett uti grøfta.. og trynet. Helga stoppet bilen, og bare lo ondt av meg...

Jeg var i sjokk, trodde kanskje siden vi hadde vært bote fra hverandre i2 uker,så kanskje hun hadde blitt litt snill. meeeen der tok jeg helt feil...

så nå savner jeg henne ikke såååååå veldig... men håper hun blir snillere! <3<3<3